.

Så da var endelig bloggen min oppe å går! Det har tatt litt tid ja.. Mamms sier det er fordi jeg tar opp hele dagen hennes, men voff altså! Blogg er viktig.

For dere som ikke kjenner meg, så heter jeg Casper, og er en liten samojedgutt på snart 14 uker. Jeg ble født hos Janne og Trond som har Kennel Zicata på Mesnali. Skal tro jeg fikk den beste starten på livet altså! Fikk vokse opp inne på stua hos dem sammen med brødrene og søstrene mine, og mamma Zita da såklart. Her ble jeg vandt med både andre hunder, innelyder og ikke minst, barn i alle aldrer. Jeg har vært på tur i byen og masse rundtomkring, så skal tro jeg hadde det bra!

Mamms og Papps kom på besøk for å se meg torsdag 5. august, og det var kjærlighet ved første blikk det! Voff, hvem kan klandre dem? Se bare hvor nydelig jeg er.


Så på fredagen så bare ble jeg med dem hjem jeg. Den der bilkjøringa er jeg ikke helt glad i, men fikk sitte på fanget til mamms når jeg ville, så det gikk jo bra. Vi kom frem i Volda klokken seks om kvelden og jeg slo meg raskt til ro altså. De første dagene gikk bare med til masse, masse kos å lek på terrassen (som forresten har blitt favorittplassen min!)

Mandag måtte papps på jobb igjen, så da ble det pluttselig bare oss to igjen her hjemme. Det var ikke noe særlig at han pluttselig forsvant da.. Måtte jo lete litt etter han, men når jeg fikk pipeballen min på terrassen, da var det glemt ja. Dagene har gått så bra, og jeg får utrolig masse skryt fra alle jeg møter. Har jo blitt rene kjendisen i nabolaget her jeg da. Vi har vært på besøk hos "besteforeldrene" i Fosnavåg, og ojoj, de har megastor hage! Der fikk jeg springe rundt å leke lenge, før jeg bare la meg ned og sov en times tid.

Så nå har jeg vært her i snart to uker, og jeg må si at dette livet kan jeg bli vandt til! Jeg har det så bra atte, og alle her er så glade i meg. Voff, må si jeg savner Janne og Trond litt altså, og skal skrive fra mamms at de er ufattelig takknemlige for den gode jobben de har gjort med meg :)

Vi bjeffes, folkens!